Fri

Det går saktere nå,

Du har blitt én

av de få.

Du så ikke hvordan

det skjedde

At det var hit

veien ledde.

Alt du drømte om å bli.

Er innvilget,

Du er fri.

Sovne i din drøm

La meg sovne i din drøm.

La din kjærlighet,

bli min lønn.

Belønningen,

som gjør alt verdt det. 

Og demper

all smerte. 

La mine toner

bli ditt lys.

Som bærer din kjærlighet

til skys.

Inn i den himmel

jeg har bygget,

Hvor vi sammen

kan finne trygghet. 

Hvor vi kan danse fritt

under tidens tårer,

Uten behov

for hverken seil eller årer. 

Og hvor flammen,

Brenner

så lenge vi er sammen.

Alt det, som jeg ikke kan forstå

Hvorfor

blir kjærlighet, 

bare gitt til noen få? 

Hvorfor

er vi lykkeligst,

når vi er små? 

Hvorfor

er gresset grønt 

og himmelen blå? 

Dette 

er noe, 

Av alt det,

som jeg ikke kan forstå

Vending

Alle hans tårer,

Ble til drømmer

Alle hans håp,

Ble til støv

Alle hans år,

Ble til gåter

Og alle hans farger,

Ble til sang igjen

All the Old

All the old,

Fit the same mold.

Bitter and cynical,

In just the same way.

The innocence was eroded,

day by day.

To them the colors,

Only seem gray.

The hope they once had,

slipped away.

The young are different,

Pure like gold.

Before we force them,

To do what they’re told.

Their potential in infinite,

Like the carving stream.

Not stopping to ask,

If they’re allowed to dream.

But when they live in the world,

It’s impossible to stop.

Societies ways from seeping in,

And preventing the conditioning to finally win.

When their optimism,

is worn to the bone.

When it’s dark,

And they are all alone.

When there is no hope left to see,

That is when they turn old,

And become like you and me.

Your tears won’t fall forever

Your tears won’t fall forever

And you pain won’t last

Your sorrows will evaporate

It will happen too fast

One day,

all you borrowed, will be returned.

And forgotten,

will be all the most precious things you learned.

So why care for trivialities,

when the bells of freedom chime?

Your defeats will be forgotten,

when you slumber for the very last time.

Solen

Hver dag, etter at solen sto opp

Danset sommeren lystig over hennes kropp.

Selv med så mange timer i solen hun kan makte.

Ble huden gyllenbrun alt for sakte

Hun prøver hardt, selvom

Innsatsen sabotertes av skyer innimellom.

Og piken følte seg desverre ikke sommerfin.

Med huden fylt, av for lite melanin.

Om bare gudene kunne et budskap sende.

At hun allerede er vakker med hudfargen de ga henne.

Vil du være min?

Vil du være min?

Vil du være min?

Og ikke noen andre sin?

Vil du slippe press?

Vil du slippe stress?

Vil du være blomsten blandt alt gress?

Vil du være trøtt?

Vil du sove søtt?

Jeg lar døren stå på gløtt

Vil du flytte grus?

Vil du bygge hus?

Vi du ha fruktkjøtt i din juice?

Hva er din største skrekk?

At du blir en bekk

Og bare flyter vekk?

Fra alt, men også meg

Sånn at jeg ikke lengre er med deg

Men jeg skal ikke dra

Hos meg vil alt bli bra

Bare Legg deg i mitt fang

Så skal du bli min sang

For gnisten vår er her

Jeg ser alt du er

Du er den

Jeg holder kjær

The Desert Remembers

The desert remembers

You suffering, betrayal and defeat.

Bring forth you second in command, 

and make him the king.

Let him guide your ship

Let him point the way

He will bring back the blossoms to you garden, 

The strength to your muscles,

And your friends to your door

Your gift was never in war, domination or envy.

But in forgiving your enemies

Dreaming while awake

And flying without wings

Every scar carries a lesson, 

But you cut yourself on purpose.

Every tide brings waves, 

But you drown yourself in them.

Every evening brings darkness,

But you fall into it.

Your life is your own,

And let no man tell you your path

But tell me this

Will freezing bring the rain?

Will complaining bring peace?

Will crying bring the songs?

I carry no answers

All I have are questions

All I carry are questions

Just like you.

Den siste reisen

Da var tiden inne

For den siste reisen

Det fjerne riket

Skulle atter bli mitt hjem

For min reise har vært lang,

Men ikke endeløs.

Og selv om jeg var sliten,

Hadde jeg styrke igjen.

Det nærmer seg.

Jeg kan se porten,

fra der jeg står nå.

Våkende over trærne og elvene.

Jeg kan se dyrene,

når jeg smyger frem.

Jeg kan lukte hagene,

Når vinden blåser rett.

Og jeg hører fanfarene

Som blåser for seier, og ikke retrett

My Darkness

My darkness, was all I had

Holding me, gripping me mad

I did not speak of this,

my only sweet love

Never, forever, anew, 

loving you.

I had to pick, 

between the two.

A decision, in my hands

And I chose to relinquish my lands

Giving myself

To the dark sea

Thus destroying “you+me”

Rings of fire, clad my heart

Because we had to be apart

My legs were blistered, 

kneeling in pain.

My eyes were weary, 

crying in vain.

My hands, 

never griped a sword again.

Wayward longing fills my mind

All those options left behind.

What to win? What to lose? 

What mistake will I choose?

Bring your gifts, 

to my door.

I don't live there, 

anymore.

Just remember me, 

as sweet as before.

One night I screamed, unto the sea

“It should have picked you, never me”

The rock of burden,

was left to fall

On that spot,

I bled it all

I natten

Alene der i natten, du på sengen lå

Det hadde regnet, og skyene i himmelen var enda grå

I hjertet rev stormen fortsatt, som den gjorde hver natt.

Du vet og husker, alle feilene du hadde gjort

Det eneste som fra hukommelsen din, ikke viskes bort

Mellom skydekket, kan du én eneste stjerne sjå.

Lurer på hvilken fremtid den måtte spå?

For hvis gudene var nådige og en sjans til lot deg få

Så hadde du vist mer av deg selv,

og ikke latt forsiktigheten rå.

For the Fallen

Once again we shed tears for the fallen

Lost brothers, no longer in our ranks

No longer rallying around the battle banner or listening for that trumpet call

Our deck of cards are missing a face, and a heart

Not the first to go nor the last to fall

The remaing few, stand together

Listening to the church bells, the rain and their beating hearts

Nowhere in this vast nothingness,

Lie a prize worth the sum equal the loss

Evighetens barn

Du er et barn av verden

Verdens farger,

er dine farger.

Elskerne som kom før deg,

Er i deg.

De stoler på deg,

De venter, på dine stordåd

Du lyger,

når du sier,

at du ikke har det i deg

Ja,

potensialets byrde veier tung,

Men du er helten vi har ventet,

Siden verden var ung

Ditt blod,

er edelt blod.

Du er skapt for den store scenen,

Og scenen står tom uten deg.

Dine forfedre var krigere,

De var slaver som brøt seg fri

De drepte tyrannene,

Gjorde alle mennesker til like,

Og ledet inn fredens rike

Du skylder på omstendighetene,

Men du er omstendighetene.

Du er notene i melodien,

Bølgene i havet.

Reis deg barn av evigheten

Grip tak i kjettingene som holder deg ned

Riv dem

Ta sverdet med begge hender

Sving det,

Med all din kraft

Du synker bare ned i hverdagsligheten

Når du glemmer toppene,

Som venter på deg

Kjenn den friske frihetens luft,

Det er rundt deg nå.

Du har vinden i ryggen.

Du har alltid lov å gå tilbake,

men ingen seier venter der.

Bare en vissen, gråtende ruin

Der går du for å bli glemt.

Hvis du setter deg i monotonien,

blir du aldri sett igjen

For mange,

er det allerede for sent

De valgte lange år,

fylt med få minner

Dagene som skygger,

fort de forsvinner

Tidens evige flukt pågår nå,

løp med den.

Før din tid forsvinner i grøften,

som løvetannens frø.

Reis deg,

du barn av evigheten

Vis avgrunnen det dype havet

Vis mørket den brennende flammen

Vis løgnene den skærende ærligheten

Skyggen av fortiden jager deg,

men definerer deg ikke.

Den velger ikke din vei

Dine drømmer forblir veldig lett drømmer

Så stå imot.

Du, barn av Evigheten.

Det føles

Det føles som jeg våknet

Men jeg er fortsatt seig

Jeg lengter tilbake til drømmen

Og dyna kaller meg hjem

Men søvnen fanger

I sine søte sanger

De som av meg ingenting forlanger

Jeg viker fra det lette

Velger tårer, slit og svette

Men når jeg går ut

Blir jeg redd

Denne verden jeg beskuer

Kjenner jeg ikke igjen

Rundt meg er det blekt og lyst og fylt av liv

Hvem puttet det her?

Det er ting her jeg ikke har sett på veldig lenge

Hva drømte jeg om? Som holdt meg vekke

Fra lyden av vind, fugl og bølger

Synet av frø, rot og blomstene som følger

Kroppen kommer sakte i live

Min bein og armer er stive

De er ikke blitt mobilisert siden tidens morgen

Vært inaktiv siden jeg druknet i sorgen

Jeg leter videre etter noe jeg kjenner

En lukt, et syn eller venner

Alene bland dyra søker jeg

En annen sjel som meg

Noen som leter

Noen som vandrer

Vekk fra det kjente

Til den usikkre fremtiden i vente

Mine reiser

Mine reiser er mange

Og mine eiendeler er få.

Det som er viktig bærer jeg i hjertet,

Resten kan gå.

Når jeg vandrer,

glemmer jeg litt for hvert steg.

Det lille jeg sparer,

Gjør jeg for deg.

Når jeg reiser videre,

Kommer jeg gjøre det selv.

Så la oss leve sammen,

Som at hvert øyeblikk kan bli vårt siste farvell.

Gentle Waves

Hollow promises

Wash upon my shores

Filled with pain

And never remorse

Looking out towards gentle waves

The only ornament, on a thousand graves

All unmarked, only God know where

No words or songs, can diminish my fear

For the unknown waiting at my door

The enemies I’ve never seen before

The multitude of lies, accepted as truth

And this unkempt world,

we passed to our youth

Uvitende delaktig

Den behagelige høstens sterke vind.

Lar vårens vakre inntrykk sovne inn.

Regnet kom,

og leget våre åpne sår

Men vi tørstet fortsatt, etter en tørket tår.

Hver dråpe, uvitende delaktig,

i oversvømmelsen som kom.

Å drukne sammen,

gjorde oss hvertfall mindre ensom.

Rolig rant vannet vekk.

Alt til havet, både elv og bekk

I den stille stund, vekkes tause tanker.

En lengsel, som fra mitt hjerte alltid banker.

Du vil alltid være tørst

Du ligger alltid i minus. Bestandig i rødt.

Aldri i livet, var du noensinne ajour.

Ved enden av hver ting som gjøres, er den en ny burde.

DU LIGGER BAK!

Skynt deg!

Kjøp de tingene,

se de filmene,

fiks de sakene,

svar på den mailen,

les den artikkelen,

hør den podcasten,

ring til den familiemedlemmen,

svar på den snappen,

HUSK PÅ Å TRENE!

Rydd rommet!

Hver dag, uten ende.

Et eneste kjør. Og for hva da?

For å stoppe stemmen i hodet?  

Hvordan fungerer det for deg?

Hvor lenge varer det?

Det er som å lege et sår ved å skrape av sårskorpen.

DET TAR ALDRI SLUTT.

Gjør vi noe galt?

Hva må vi gjøre for å stoppe det?

For å få en liten pause?

Hvis du ønsker frihet, hvorfor påtar du deg disse byrdene?

Hvis du ønsker ro, hvorfor skynter du deg?

Hvis du ønsker tid, hvorfor lar du den renne ut?

Tid

Sommeren blåser fort forbi

Dagene fordufter på alt for kort tid

Hvis jeg vender blikket bakover

Har livet forsvunnet som om jeg sover

Selv når jeg tenker nøye

Husker jeg bare litt, av alt det gøye

Kan vi gjøre noe for at livets ikke skal gå så fort?

Helt plutselig kommer jo alt bli sort

Av døden som henter oss inn

På havet, der vi sitter og venter på vind