I natten

Alene der i natten, du på sengen lå

Det hadde regnet, og skyene i himmelen var enda grå

I hjertet rev stormen fortsatt, som den gjorde hver natt.

Du vet og husker, alle feilene du hadde gjort

Det eneste som fra hukommelsen din, ikke viskes bort

Mellom skydekket, kan du én eneste stjerne sjå.

Lurer på hvilken fremtid den måtte spå?

For hvis gudene var nådige og en sjans til lot deg få

Så hadde du vist mer av deg selv,

og ikke latt forsiktigheten rå.