Evighetens barn

Du er et barn av verden

Verdens farger,

er dine farger.

Elskerne som kom før deg,

Er i deg.

De stoler på deg,

De venter, på dine stordåd

Du lyger,

når du sier,

at du ikke har det i deg

Ja,

potensialets byrde veier tung,

Men du er helten vi har ventet,

Siden verden var ung

Ditt blod,

er edelt blod.

Du er skapt for den store scenen,

Og scenen står tom uten deg.

Dine forfedre var krigere,

De var slaver som brøt seg fri

De drepte tyrannene,

Gjorde alle mennesker til like,

Og ledet inn fredens rike

Du skylder på omstendighetene,

Men du er omstendighetene.

Du er notene i melodien,

Bølgene i havet.

Reis deg barn av evigheten

Grip tak i kjettingene som holder deg ned

Riv dem

Ta sverdet med begge hender

Sving det,

Med all din kraft

Du synker bare ned i hverdagsligheten

Når du glemmer toppene,

Som venter på deg

Kjenn den friske frihetens luft,

Det er rundt deg nå.

Du har vinden i ryggen.

Du har alltid lov å gå tilbake,

men ingen seier venter der.

Bare en vissen, gråtende ruin

Der går du for å bli glemt.

Hvis du setter deg i monotonien,

blir du aldri sett igjen

For mange,

er det allerede for sent

De valgte lange år,

fylt med få minner

Dagene som skygger,

fort de forsvinner

Tidens evige flukt pågår nå,

løp med den.

Før din tid forsvinner i grøften,

som løvetannens frø.

Reis deg,

du barn av evigheten

Vis avgrunnen det dype havet

Vis mørket den brennende flammen

Vis løgnene den skærende ærligheten

Skyggen av fortiden jager deg,

men definerer deg ikke.

Den velger ikke din vei

Dine drømmer forblir veldig lett drømmer

Så stå imot.

Du, barn av Evigheten.