Uvitende delaktig

Den behagelige høstens sterke vind.

Lar vårens vakre inntrykk sovne inn.

Regnet kom,

og leget våre åpne sår

Men vi tørstet fortsatt, etter en tørket tår.

Hver dråpe, uvitende delaktig,

i oversvømmelsen som kom.

Å drukne sammen,

gjorde oss hvertfall mindre ensom.

Rolig rant vannet vekk.

Alt til havet, både elv og bekk

I den stille stund, vekkes tause tanker.

En lengsel, som fra mitt hjerte alltid banker.