I wish I knew how it would feel to be free

I wish I knew how it would feel to be free.

To let it all go and just be.

Hear the dawn of a new era rumble,

As you let your previous life tumble.

I wish I knew how it would feel to be free.

Turn on the lights and actually see.

The world for what it is,

Without the grandeur, lies and showbiz

To know the desert of the real,

To see the cog behind the wheel.

For what I'm seeing now,

Deserves an explanation or a how.

Rotten beyond belief,

Like a soul in dire need of relief.

I wish I knew how it would feel to be free.

Unburdend and mighty like the sea.

I just wish,

I just wish,

I just wish I knew how it would feel to be free.

Du er ikke perfekt

Du er ikke perfekt

Ditt liv er en mosaikk av feil og mangler

Hele deg et bare en façade,

av løgn stablet på løgn

Men hvordan orker du?

Tusenvis av timer,

brukt på å spraye bladene grønne på et visnende tre.

Du vet godt selv hvorfor du gjør det.

Verden hadde aldri taklet,

å sett den du egentlig er.

I avsky, hadde de bedt deg vike fra deres åsyn.

De hadde sendt deg til ørkenen for å tørste ihjel.

Fordi synet av et ekte menneske, usminket, skadet og støl.

Hadde minnet dem alt for mye om seg sjøl.

Vår igjen

I tusen år har han vandret

Han har sett fjell visne, og dø.

Han så havenes oppvekst, og oldtiden flammer bli til snø.

Men tiden, som vandret med ham,

Har nå reist av sted.

Årenes støy blir stilnet,

og krigens larm blir atter til fred

Uten tid, sier både vinden og elvene stopp,

Og ingen gren får igjen bære knopp.

Her i evigheten, finner nå høsten sitt hjem,

Og uten tiden, kan ikke våren komme frem.

Ensom der, så fylles han av smerte

Og han roper ut etter tiden, med hele sitt hjerte

Han håper tiden er trofast, og kommer tilbake til sin venn.

For alene, kommer han aldri få lov

til se våren igjen.

Livets dans

Så lenge siden

Så mange timer

så mange år

Alt jeg har glemt,

Mellom nå

og da

Alle øyeblikk som falt

Som høstløv fra oktoberbjørk

Er samlet i glemmesbankes dype hvelv

Her nede

er det likevel noe,

Som ingen kan finne

noe jeg alltid bærer i mitt minne

Dagene når jeg først møtte deg,

Samtalene hvor jeg åpnet meg

Og livets dans,

når vi danset steg i steg

Elsewhere

Elsewhere

The world is changing

And truth is taking hold

Turning winter into spring

But you linger indoors,

I've been told

Away form the turning wheels of time

But the world is changing without you,

and you will be left behind

Spørsmål

Når elven renner, gjør den det for deg?

Når et vindkast blåser, er det ikke for noen?

Når et korthus faller, var byggingen forgjeves?

Var innsatsen verdt det, selv om det ikke varte?

Var brevet forgjeves, når hun ikke svarte?

Var drømmen verdt det, selv om du våknet?

Var dagen kjølig, bare fordi du er kald?

Er smerte borte, bare fordi tårene er tørket?

Er turen over, bare fordi du tar en pause?

Er ikke gnisten vakker, selv om den ikke antenner noe?